Skip to main content

Visuell Språkstøtte med Fargekoding: Preposisjoner og Setningsbygging






Å lære preposisjoner og setningsoppbygging kan være en stor utfordring for mange elever. Denne oppgaven gjør prosessen enklere og mer visuell, ved hjelp av fargekoding inspirert av TobiiDynavox. TobiiDynavox er et firma som lager kommunikasjonshjelpemidler for barn og voksne som har begrenset eller ikke har talespråk. På talemaskinene deres er ordene fargekodet for å øke tilgjengeligheten og gi struktur i oppsettet.

Hvem passer oppgaven for?

Oppgaven passer godt for elever som har behov for ekstra støtte i språkoppbygging – enten de bruker ASK, eller bare trenger tydelig struktur. Om man ønsker oppgaven uten fargekoding, ligger det også under.

På skolen samarbeider vi med logoped, og en ting hun har oppfordret en av elevene mine og meg til å jobbe med er preposisjoner. Med denne eleven hadde vi ikke begynt med dette tidligere. Ettersom eleven er sterk visuelt, leser godt og trenger å øve på å ta selvstendige valg i skolearbeidet, kom jeg til å tenke på noen setningsoppbygningsoppgaver jeg hadde sett på Pinterest. Disse oppgavene handlet om 'hvem gjør hva hvor' i et bilde – for eksempel en gutt som sitter på gulvet. Jeg tilpasset ideen til vårt behov, som nå var preposisjoner. Slik ble denne oppgaven til.

Slik fungerer oppgaven

Eleven får et samtalebilde som viser en scene med flere elementer, som for eksempel en gutt som hopper på en trampoline.
Under bildet finnes det fargekodede felter som hjelper eleven å bygge setninger. Til bildet følger det ferdige ordbrikker, også fargekodet, slik at eleven kan plassere ordene riktig i setningsstrukturen.

Fargekodingssystemet

  • Gul: Subjekt (hvem eller hva setningen handler om)
  • Grønn: Verbal (hva subjektet gjør eller hvordan det er plassert)
  • Lys blå: Preposisjon (plassering eller forhold til noe annet)
  • Hvit: Objekt (det subjektet relaterer seg til)

Eksempel på en bygd setning:

Vasen (gul) står (grønn) på (lys blå) bordet (hvit).

Eleven bygger setningen ved å plassere kortene på de riktige fargekodede feltene.

Tilpasninger og variasjoner

Hvis eleven trenger mer støtte, kan man sette opp noen av ordene på forhånd, slik at det blir mer som en 'fyll inn'-oppgave.

  • Man kan for eksempel fjerne preposisjonen, så eleven må se på bildet for å finne ut hvor tøflene er i forhold til sofaen.
  • Eleven kan ha alle preposisjonene tilgjengelig, eller få to eller flere alternativer å velge mellom.
  • En annen variant er å fjerne objektet: 'Tøflene står under ...' slik at eleven må velge om tøflene står under bordet eller sofaen.

På denne måten jobber man med preposisjoner, setningsstruktur og visuell diskriminering samtidig.


Hvorfor bruke denne oppgaven?

  • Visuell støtte for setningsbygging: Fargekoden gir en tydelig mal for hvordan en enkel setning er bygd opp.
  • Fokus på preposisjoner: Samtalebildet gir konkrete eksempler på hvordan preposisjoner brukes for å beskrive forhold mellom ting.
  • Tilpasset ulike behov: Oppgaven gir en struktur som kan støtte elever som bruker ASK eller andre former for visuell kommunikasjon, men kan brukes av alle som trenger ekstra støtte i språkoppbygging.
  • Språklig bevissthet: Aktiviteten hjelper elevene å bli mer bevisste på hvordan setninger settes sammen av ulike deler.

Slik kan oppgaven brukes

  • Laminer gjerne. Jeg lagde oppgaven som et lite hefte, hvor ordene er festet med borrelås på motstående side.
  • Modellér først hvordan man bygger en setning ved å plassere ordene på riktig plass.
  • Snakk om bildet og støtt opp om setningsbygningen så mye det er behov for.
  • La elevene finne riktige ordkort selv når de er klare for det, eventuelt velge mellom et lite utvalg.
  • Les setningen høyt sammen etter at den er bygd, (eller før om eleven trenger mer støtte i starten).



Ekstra tips
  • Lag morsomme 'feil-setninger' med vilje, og la eleven oppdage og rette feilen.
  • La elevene tegne egne små bilder og bygge nye setninger ut fra dem.
  • Aktiviteten kan også brukes til å introdusere begreper som subjekt, verbal, objekt og preposisjon på en enkel måte.

Språkutvikling og Gestaltspråkutviklingsteori

Gestalt språkutviklingsteori handler om hvordan enkelte barn utvikler språk ved først å lære hele setninger eller fraser som helheter, før de gradvis bryter dem ned i mindre deler. Dette står i kontrast til analytisk språkutvikling, der barnet lærer ord for ord.

Ekkolali og Gestaltspråkutvikling

Mange autister, for eksempel de som bruker ekkolali, følger en gestaltlignende språkutvikling. De kan gjenta setninger de har hørt fra andre, bøker eller filmer – ikke nødvendigvis fordi de forstår hvert enkelt ord, men fordi hele frasen gir mening som en samlet enhet. Over tid kan de begynne å analysere og sette sammen egne setninger ved å bryte ned disse helhetene i mindre deler.

Ikke-talende autister og språkutvikling

Dette mønsteret gjelder ikke bare for barn som snakker, men også for mange ikke-talende autister. Disse barna kan ha språklige helheter lagret i hodet, men de kan ha motoriske utfordringer som gjør at de ikke klarer å uttale dem. Når vi ikke hører dem si noe, kan det være lett å anta at de har en kognitiv vanske.

I realiteten kan det handle om at de utvikler språk på en annen måte enn det vi er vant til å se. Å anerkjenne dette kan være avgjørende for å møte dem med riktige strategier, som visuell støtte og muligheter til å bryte ned helheter i mindre komponenter.

Hvorfor denne oppgaven kan være nyttig for gestaltspråkutviklere

Denne oppgaven kan være spesielt nyttig for gestaltspråkutviklere som har kommet et godt stykke i språkutviklingen og er klare for å begynne å bryte ned setninger i mindre komponenter. Ved å bruke fargekoding og visuell struktur, blir setningene mer håndgripelige og oversiktlige.

Dette gjør det lettere for elevene å se hvordan de enkelte delene – subjekt, verbal, preposisjon og objekt – henger sammen og utgjør en helhet. På denne måten kan de øve på å skille ut og kombinere enkeltord i stedet for å kun bruke hele setninger eller fraser. Dette kan bidra til å styrke språkforståelsen og bygge grunnlag for mer avanserte språklige strukturer.


PDF: Bygg setninger, med fargekoder.
PDF: bygg setninger, uten fargekoder.



Labels:

Comments

Post a Comment

Popular posts from this blog

Arbeidshefte til 17. mai

  Da var 17. mai rett rundt hjørnet. Dagene fylles med pynting av klasseromsvinduer, sanger om norsk natur og befolkning og en forventning om nærmest ubegrensede mengder med is. Å kjenne til og delta i feiringer som 17. mai handler ikke bare om å lære om en nasjonal høytid – det handler også om å føle seg inkludert og del av et fellesskap. Når vi bruker slike temaer i undervisningen, gir vi elevene muligheten til å knytte bånd til noe som er større enn dem selv. Noe som binder skolehverdagen og fritid sammen. Derfor har jeg i år laget et 17. mai hefte tilpasset mine elever. Oppgavene bygger videre på, og repeterer det noe av det vi har jobbet med i år. Heftet kan også passe fint for barn på småtrinnet. Innholdet består av enkle oppgaver som gjør det mulig for elevene å engasjere seg i 17. mai-temaet på en praktisk og visuell måte. Pedagogisk utbytte: Oppgavene i heftet støtter opp om barnas utvikling av viktige ferdigheter på en lettfattelig og engasjerende måte. Heftet består a...
Post a Comment
Read more

Den Blå Votten. En ASK-tilpasset bok med fokus på farger (og nisser).

  Hvordan barn lærer farger — og hvorfor mening er avgjørende. Som regel kommer forståelsen av farger av seg selv. Gjennom samhandling lærer barn farger uten at vi tenker altfor mye på det. Vi navngir i lek, når vi leser og ellers når vi er sammen med barnet. For noen barn skjer ikke dette like lett. På tross av at de ser fargene, tilskriver de dem ikke noen betydning og skiller de ikke fra hverandre som kategorier.  Fargekunnskap handler om langt mer enn å kunne navngi rødt og blått. For mange barn blir farger først virkelig forståelige når de får en funksjon i en situasjon. Dette støttes av både klassisk og nyere teori: 🔹 Vygotsky  Barn lærer abstrakte begreper best når de knyttes til meningsfulle aktiviteter og sosial samhandling. En farge blir lettere å forstå når den brukes til noe konkret: hvem noe tilhører , hva som skal hvor , eller hvordan noe skal sorteres . 🔹 Bruner  Bruner beskriver hvordan barn går fra en “enaktiv” forståelse (handling), via ...
Post a Comment
Read more

Regndagen: språk, lesing, glede /The rainy day.

  English below👇 Som spesialpedagog lager jeg ofte små bøker til elevene mine. De gir struktur, skaper forutsigbarhet og åpner for samtaler vi ellers ikke ville hatt. Bøkene blir et utgangspunkt for både språk, lesing og opplevelser – og ofte er det de enkle ideene som fungerer best. Regndagen er en slik bok. Den handler om Pelle som er på skolen en regnværsdag. Teksten er kort, rytmisk og repeterende: «Regn, regn, regn. Det drypper. Det sildrer.» Den gjentakende strukturen gjør fortellingen oversiktlig og forutsigbar, og elevene kan raskt kjenne seg igjen i mønsteret. Hvorfor regn? Regn er noe de fleste barn har erfaring med. De vet hvordan det høres ut, kjennes og ser ut. For noen betyr regn sølepytter og lek, for andre en trang til å søke ly. Uansett skaper temaet en felles ramme for samtale og utforsking. PCS-symbolene gir nye muligheter På hver side i boka finnes PCS-symboler som støtter teksten. Symbolene gjør historien tilgjengelig også for barn som ikke leser fl...
Post a Comment
Read more